Situasjonsrapport fra Telenor SOC - november 2023

Alvorlige hendelser
I november håndterte TSOC 79 alvorlige hendelser i forbindelse med tjenestene Sikkerhetsovervåking og Logganalyse, opp fra 53 i oktober.

Denne måneden så vi maskiner som var infisert av tre typer informasjons-stjelere: “SocGolish”, “Redline” og “Vidar”. Alle disse er designet for å raskest mulig samle sammen viktig informasjon fra en PC og sende dette ut til trusselaktøren, noen ganger fungerer de også som en bakdør til systemet som gjør at det kan fjernstyres. Informasjonen blir solgt i undergrunnsmarkeder som ferdige "informasjonspakker" til høystbydende. Kjøperen av informasjonen kan så surfe rundt på nettet og ha de samme tilgangene som offeret i form av sesjons-nøkler (cookies), brukernavn og passord. Offeret mister personlig informasjon, kan bli frastjålet penger og dersom PCen er koblet mot et bedriftsnettverk, kan dette i siste instans føre til ransomware og kryptering av data i hele nettverket. For å unngå denne typen trusler er den mest effektive forsvarsmekanismen å bare tillate kjøring og installasjon av applikasjoner fra forhåndsgodkjente lister eller leverandører.

DDoS-angrep
Det var 188 bekreftede DDoS-angrep denne måneden, opp fra 169 i november. 131 av angrepene ble mitigert. Et gjennomsnittlig angrep var på 7.2 Gbps og varte i 31 minutter. Det største angrepet observert i denne perioden var på 155 Gbps og varte i 15 minutter. To av TSOCs bedriftskunder med tjenesten DDoS-beskyttelse ble utsatt for angrep denne måneden.

Nyhetsoppsummering
Atlassian advarte i starten av november om en kritisk sikkerhetssvakhet i Confluence Data Center og Server som kan føre til store datatap dersom den blir utnyttet av en angriper. Svakheten fikk CVVS (standard for å beregne en svakhets alvorlighetsgrad) på 9.1 av 10 og kan utnyttes uten å autentisere seg mot serveren først. Videre utover i november ble svakheten utnyttet av flere trusselaktører, blant annet til å installere Cerber ransomware. Tjenester som Confluence bør ikke eksponeres direkte mot Internett, men kun være tilgjengelig for autoriserte brukere, gjerne bak en VPN-tilkobling.

Et ransomware-angrep rammet den amerikanske avdelingen av Kinas største bank, Industrial and Commercial Bank of China. Angrepet førte til at banken måtte stenge ned noen tjenester, noe som også førte til mindre forstyrrelser i omsetningen av amerikanske statsobligasjoner. Wall Street Journal meldte senere at en Citrix Netscaler-server som ikke var patchet for sårbarheten "CitrixBleed" (meldt 10. oktober) var inngangsvektoren for ransomware-gruppen Lockbit. Reuters opplyste også at banken antageligvis har betalt løsepenger for å få låst opp systemene sine igjen.

Recorded Future har nettopp gitt ut en rapport om angreps-aktivitet fra Kina. I det siste har kinesiske aktører økt sine angrep mot såkalt "edge-devices", altså enheter som står i ytterkant av bedrifters nettverk og er eksponert mot Internet. Flere ransomware-aktører har også utnyttet denne typen utstyr i det siste. Disse enhetene er ekstra sårbare mot ferske angrep, før de blir patchet, siden de ofte kan kontaktes fra hele Internett. De bør derfor patches kjapt ved nye svakheter, overvåkes ekstra nøye og tilgang til interne systemer i nettet bør begrenses så mye som mulig.

En trusselaktør Microsoft følger som "Diamond Sleet" (Lazarus Group) kompromitterte denne måneden et populært program for videoredigering kalt CyberLink. Produsenten ble utsatt for datainnbrudd, og en versjon av programvaren med malware inkludert ble lagt ut for nedlasting i oktober. Malwaren kontakter en kommando og kontroll-server og laster eventuelt ned mer malware. Denne gruppen er økonomisk motivert og er som oftest ute etter å få tak i kontodetaljer for å overføre verdier ut fra bank-kontoer eller kryptobørser.

Datatilsynet beordret i sommer Meta om å stanse bruken av nordmenns persondata til adferdsbasert reklame. Teknologikjempen, som eier Facebook og Instagram, har siden august fått én million i daglige bøter for å ikke følge vedtaket. Datatilsynet har nå vunnet frem hos Personvernrådet i EU og tilsynets forbud utvides til flere land i EØS. Som mottrekk gjorde Meta det denne måneden mulig å betale 150 kroner i måneden for å få en annonsefri utgave av Facebook og Instagram.

Politi fra syv land, inkludert Norge, var med i arrestasjonen av fem personer i Ukraina mistenkt for å ha drevet med utpressing ved hjelp av ransomware. Personene er mistenkt for å ha vært involvert i angrep utført under navnene LockerGata, MegaCortex, Hive og Darma. De har kryptert over 1000 servere tilhørende større firmaer over hele verden og har krevet inn minst $82 millioner i løsepenger. Etterforskningen startet etter angrepet mot Hydro og har pågått i mer enn fem år. Ti personer fra Kripos har vært i Kyiv i forbindelse med aksjonen. Én mistenkt sitter fra før arrestert i Norge. Fortsatt er det flere mistenkte som ikke er pågrepet.

Telenor registrerte i november en stor økning i svindelanrop som gir seg ut for å være fra politiet. I løpet av bare én uke fanget Telenors svindelfiltre i mobilnettet opp over 1,1 millioner uønskede samtaler. I løpet av en vanlig uke ligger antallet på rundt 400.000. Økningen skyldes i stor grad mange tilfeller av politisvindel, altså at svindlere ringer opp og gir seg ut for å være fra politiet. “Politiet vil aldri, aldri, aldri spørre deg om din BankID. Dette er det utrolig viktig at folk forstår og husker på”, uttalte politiinspektør og næringslivskontakt i Oslo politidistrikt, Christina Rooth, i pressemeldingen.

Situasjonsrapport fra Telenor SOC - oktober 2023

Alvorlige hendelser

I oktober håndterte TSOC 53 alvorlige hendelser i forbindelse med tjenestene Sikkerhetsovervåking og Logganalyse, ned fra 81 i september.

Denne måneden ble flere av kundene våre rammet av en phishing-kampanje som benyttet seg av QR-koder for å lure brukeren. Avsenderadressen til e-posten blir typisk forfalsket til å virke som om den kommer fra brukerens egen organisasjon, eller et domene som ligner. I e-posten blir offeret ironisk nok oppfordret til å scanne en QR-kode med mobilen for å oppdatere innloggings-sikkerheten på kontoen sin. Svindlerne flytter på denne måten brukeren over på mobilen, siden en mobiltelefon ofte er dårligere sikret enn arbeids-PCen. Mobilen er for eksempel gjerne ikke sikret av bedriftens brannmur eller blokkeringslister mot ondsinnede domener.

Ved å følge lenken i QR-koden, blir offeret koblet opp mot en innloggingsside som etterligner bedriftens egen side. Informasjon som offeret gir fra seg til svindel-siden blir videresendt til bedriftens egentlige nettside, samtidig som svindleren også ser og tar vare på informasjonen. Angriperen setter seg altså inn i kommunikasjonen mellom offeret og bedriftens innloggingsside (proxy). Bruk av engangskoder for innlogging via SMS eller app (2-faktor) vil ikke hjelpe mot denne typen angrep, da angriperen snapper opp både brukernavn, passord, engangskode og selve sesjons-nøkkelen som brukeren får etter innlogging. Angriper kan så benytte sesjonsnøkkelen til å gi seg ut for å være offeret mot bedriftens server.

Hendelser av denne typen kan heldigvis ofte oppdages ved at brukeren logger på fra en ny enhet eller at brukeren har flyttet seg langt geografisk siden forrige pålogging. For å helt avverge denne typen angrep, må en gå over til påloggingsmetoder som er motstandsdyktige mot phishing, som sertifikat-basert innlogging, FIDO2 eller fysiske sikkerhetsnøkler som Yubikeys. Vi er redd at avansert phishing som omgår 2-faktor autentisering vil bli mer vanlig fremover. Denne typen angrep brukes både for spionasje, svindel og for å få et initielt fotfeste i systemet for videre ransomware-angrep.

DDoS-angrep

Det var 169 bekreftede DDoS-angrep denne måneden, ned fra 264 i september. 82 av angrepene ble mitigert. Et gjennomsnittlig angrep var på 3.7 Gbps og varte i 28 minutter. Det største angrepet observert i denne perioden var på 78 Gbps og varte i 28 minutter. Fire av TSOCs bedriftskunder med tjenesten DDoS-beskyttelse ble utsatt for angrep denne måneden.

Nyhetsoppsummering

16. oktober meldte Cisco om en kritisk svakhet i deres IOS XE-programvare (CVE-2023-20198) som kunne tillate angripere å ta full kontroll over sårbare routere. Svakheten lå i web-grensesnittet for å administrere enheten, og dette måtte altså være aktivt og eksponert for at svakheten skulle kunne utnyttes. Svakheten hadde allerede vært under aktiv utnyttelse i noen uker da Cisco annonserte den, og eksponerte enheter måtte regnes som allerede kompromitterte. Etter hvert kom det fram at titusenvis av routere over hele verden hadde fått installert bakdører i form av “webshells” og nyopprettede kontoer. Også i Norge ble mange rammet av svakheten, og Telenor varslet flere av sine kunder om at de hadde sårbare eksponerte routere. Cisco slapp etter hvert patcher for svakheten, samt retningslinjer for hvordan en kunne sjekke om enheten hadde blitt kompromittert. Et generelt råd er å ikke eksponere administrasjons-interface til nettverksutstyr ut på det åpne nettet, men å kun tillate innlogging fra sikrede interne nett. Saken fikk stor oppmerksomhet i media etter at NSM uttalte seg til Dagens Næringsliv. 

Okta varslet om at hackere brøt seg inn i deres system for kundestøtte og stjal sensitive data som kan brukes til å gi seg ut for å være gyldige brukere i form av informasjonskapsler (cookies). Ved feilsøking av påloggingsproblemer har flere kunder sendt inn HTTP Archive (HAR)-filer, som har inneholdet sesjonsnøkler som trusselaktøren har stjålet. Selskapet BeyondTrust oppdaget innbrudd i sine systemer med stjålne sesjonsnøkler fra Okta allerede 2. oktober og meldte fra om dette til Okta. Først 19. oktober opplyste Okta at de hadde vært utsatt for en hendelse. CloudFlare og 1Password har også opplevd datainnbrudd etter Okta-hendelsen. Okta satte i verk tiltak for å beskytte kundene, inkludert ugyldiggjøring av lekkede sesjonsnøkler. Okta forsikrer at produksjonssystemene deres ikke ble berørt, og tjenestene fungerer normalt. Også i 2022 ble Okta utsatt for et alvorlig datainnbrudd.

Denne måneden ble det meldt om en ny kritisk svakhet i Citrix Netscaler og ADC (CVE-2023-4966), som kan lekke interne data fra enheten. Denne typen enheter er ofte eksponert direkte mot nettet og svakheten var lett å utnytte. Citrix meldte først at de ikke var kjent med at svakheten ble aktivt utnyttet, men senere i måneden fant sikkerhetsselskapet Mandiant ut at avanserte trusselaktører hadde utnyttet den for tyveri av sesjonsnøkler og konto-hijacking. Mandiant observerte også at angrepene hadde kompromittert infrastruktur tilhørende både offentlige organisasjoner og teknologiselskaper.

Økokrim har siden januar i år etterforsket et stort antall bedragerier begått mot minst 400 nordmenn som er lurt til å oppgi sin egen Bank-ID til svindlere i Romania. Det samlede tapet er sannsynligvis på mange millioner kroner. Tre rumenske menn ble pågrepet i en aksjon i Romania denne måneden. To av dem er begjært utlevert av Økokrim, siktet for grovt bedrageri og ID-tyveri i Norge. Under etterforskningen har Økokrim hatt et godt samarbeid med private aktører, som blant annet BankID og Visma.

Oppsummering av nyhetsbildet innen datasikkerhet for september 2023

TSOC hånderte 81 alvorlige hendelser i forbindelse med tjenestene Sikkerhetsovervåking og Logganalyse i september, opp fra 41 i august. Denne måneden var det som vanlig flere klienter som var infisert med programvare for å utvinne kryptovaluta eller hadde fått installert ondsinnede nettlesertillegg. Det var også fortsatt flere nye tilfeller av Mac-maskiner som var infisert med trojaneren AdLoad. Vi oppdaget også flere tilfeller av brukere som hadde blitt lurt til å følge phishing-lenker i e-poster, og som dermed potensielt  kunne ha gitt fra seg innloggingsinformasjon eller andre sensitive detaljer. Denne måneden oppdaget vi også en server som sendte trafikk ut via Microsoft-tjenesten SMB (Server Message Block protocol). Dette er en høy-risiko protokoll som bør være sperret i ekstern brannmur, da den ofte kan føre til lekkasje av interne data som hashede passord.

Det var 264 bekreftede DDoS-angrep denne måneden, opp fra 219 i august. 155 av angrepene ble mitigert. Et gjennomsnittlig angrep var på 3.8 Gbps og varte i 30 minutter. Det største angrepet observert i denne perioden var på 68 Gbps og varte i 9 minutter. Fem av TSOCs bedriftskunder med tjenesten DDoS-beskyttelse ble utsatt for angrep denne måneden.

I september har det vært oppdaget uvanlig mange tilfeller av aktiv bruk av ferske svakheter (zero-day) mot produkter fra både Apple og Google. Det er leverandører av kommersiell programvare for overvåking som har stått bak angrepene, og avdelingen “Citizen Lab” ved Universitetet i Toronto har avdekket de fleste av angrepene. Myndigheter i mange land kjøper tjenester for kommersiell overvåking, og leverandører som NSO Group (Pegasus spyware) og Cytrox (Predator spyware) har mye penger til å selv finne eller kjøpe svakheter dekan bruke for å hacke seg inn i telefoner og PCer.

7. september ble det meldt om at Apple-enheter ble angrepet gjennom to nye svakheter kalt BLASTPASS som lar angripere ta kontroll over sårbare enheter uten at brukeren trenger å foreta deg noe eller har mulighet for å oppdage det (zero-click). Svakhetene utnyttes mot iPhones ved å sende en iMessage til offerets enhet med et spesielt PassKit-vedlegg. Det var Citizen Lab som oppdaget de nye svakhetene, etter at de hadde sett dem i bruk av NSO Group i deres Pegasus-programvare for overvåking. 20 september måtte Apple patche enda tre svakheter som ble aktivt utnyttet og rapportert av Citizen Lab.

11. september ga Google ut en haste-oppdatering for en svakhet i Chrome som allerede ble utnyttet i angrep. Også denne svakheten ble meldt inn av Citizen Lab. Svakheten lå i visning av bilder lagret i “WebP”-formatet. Apple, Mozilla og flere andre leverandører patchet fortløpende tilsvarende svakhet i deres produkter, som benyttet det samme biblioteket for å dekode WebP-bilder. 27. september måtte Google nok en gang patche Chrome, denne gangen på grunn av en feil i hvordan film ble kodet i VP8-formatet av programvare-biblioteket livbpx. Også denne svakheten ble aktivt utnyttet i angrep av en kommersiell leverandør av overvåkingsprogramvare. Dette biblioteket benyttes av flere andre firmaer som også må patche sine produkter.

Microsoft kunngjorde i juli at den Kina-tilknyttede aktøren Storm-0558 hadde fått tilgang til et av deres signerings-sertifikater. Dette hadde blitt brukt for å signere tilgangsnøkler som igjen ble brukt for å få tilgang til e-postkontoene til myndighetspersoner i USA. Over 60.000 e-poster ble hentet ut i angrepet. Microsoft har nå foretatt en teknisk gjennomgang av hendelsen og funnet ut hvordan trusselaktøren fikk tilgang til sertifikatet. En maskin i et beskyttet miljø brukt for signering krasjet i april 2021 og en minnedump ble skrevet til disken. Normalt vil sensitiv informasjon som signeringsnøkler og passord bli slettet fra minnedumpen, men på grunn av en bug ble den private nøkkelen brukt til signering inkludert i filen. Denne ble deretter flyttet til et mer åpent miljø for nærmere krasj-analyse, uten at det ble oppdaget at den private nøkkelen var inkludert. På et senere tidspunkt har så trusselaktøren kompromittert en personlig konto tilhørende en Microsoft-ansatt med tilgang til dette analyse-miljøet. Det antas så at trusselaktøren har lastet ned og analysert filen og har funnet den private nøkkelen, som så har blitt brukt til å signere tilgangsnøkler.

AI-forskere hos Microsoft skulle dele treningsdata åpent via Github. De genererte derfor en SAS (Shard Access Key) i Azure, men åpnet ved en feil for tilgang til alle data i kontoen, i stedet for tilgang til en spesifikk katalog. Forskerne delte derfor ut fulle backuper av to interne datamaskiner, 30.000 interne Teams-meldinger og andre data. Til sammen ble 38TB med interne data offentliggjort. Ved bruk av SAS-nøkler anbefales det å knytte dem opp mot en SAP (Store Access Policy) for å gjøre det lettere å styre og logge tilgangen til dataene som er delt.

Sikkerhetsfirmaet Okta har advart om angrep som benytter sosial manipulering mot IT-kundestøtte. Denne teknikken ble blant annet brukt i det nylige utpressingsangrepet mot selskapet MGM Resorts. Angriperne forsøkte å lure kundestøtte til å tilbakestille multifaktorautentisering for høyt privilegerte brukere. Angriperne hadde allerede tilgang til passord for privilegerte kontoer, typisk skaffet til veie via phishing-angrep eller passord-lekkasjer fra kompromitterte tjenester. Etter vellykket kompromittering av en Super Admin-konto, brukte de anonymiserende proxytjenester og fjernet multifaktorautentisering for noen kontoer. Okta anbefaler en rekke tiltak for å beskytte admin-kontoer mot slike angrep.

Siden februar 2023 har Microsoft observert en betydelig økning i angrep som benytter seg av såkalt passord-spraying utført av en trusselaktør knyttet til Iran kjent som Peach Sandstorm. Denne gruppen har rettet seg mot et bredt spekter av sektorer globalt, med særlig fokus på satellitt-, forsvars- og farmasøytiske organisasjoner. Microsoft mener at Peach Sandstorms hovedmål er innsamling av etterretning til støtte for iranske statsinteresser. Gruppen bruker passord-spraying mot tusenvis av systemer for å få initiell tilgang, med andre ord prøver de altså å logge på med vanlige passord mot mange forskjellige kontoer. Kampanjen bruker en kombinasjon av offentlig tilgjengelige og tilpassede verktøy for kartlegging, laterale bevegelser og eksfiltreringav informasjon fra kompromitterte miljøer.

Oppsummering av nyhetsbildet innen datasikkerhet for august 2023

FBI og myndigheter i flere europeiske land har tatt ned Qakbot-nettverket, som har operert siden 2008. Qakbot-nettverket har infisert over 700.000 enheter og det har blitt brukt til ransomware-angrep og svindel. Infiserte maskiner koblet seg jevnlig til kontroll-serverne til Qakbot, som var under full kontroll av bakmennene. Myndighetene beslagla også over $8.6 millioner i kryptovaluta. Før nettverket ble tatt ned, ble det brukt til å sende ut en siste kommando som renset de infiserte maskinene for skadevare. Så langt skal aksjonen være gjennomført direkte mot den tekniske infrastrukturen til Qakbot og ingen har blitt arrestert eller tiltalt. Myndighetene har også inngått et samarbeid med tjenesten HaveIbeenpwned.com, slik at ofre kan sjekke om de er påvirket av Qakbot. Botnettet kan komme til å gjenoppstå dersom bakmennene bygger det opp igjen fra bunnen.

Det amerikanske cybersikkerhetsbyrået CISA har uttrykt bekymring for potensielle sikkerhetssvakheter i Unified Extensible Firmware Interface (UEFI), da det utgjør et attraktivt mål for hackere. Byrået understreker at svakheter i UEFI-kode kan gjøre datasystemer utsatt for skjult skadevare som kan bli værende på systemet over tid. Sårbarhetene ble tydeliggjort gjennom nylige hendelser med skadevaren “BlackLotus”, som infiserer systemer og skjuler seg på maskinen under operativsystemet. Patcher for UEFI-svakheter tar lang tid å distribuere, siden de ofte må installeres manuelt av sluttbrukeren. CISA arbeider nå med Microsoft for å implementere sikrere oppdateringsrutiner.

Det er oppdaget en alvorlig sårbarhet i Intel-prosessorer som har fått navnet “Downfall”. Denne sårbarheten gir angripere mulighet til å få tilgang til og stjele data fra andre brukere på samme datamaskin. Dette kan la skadelige apper stjele sensitiv informasjon som passord og krypteringsnøkler. Svakheten rammer spesielt sky-tjenester og andre virtualiserte miljøer. Problemet stammer fra minneoptimaliseringsfunksjoner i Intel-prosessorer, som utilsiktet eksponerer interne maskinvare-registre. Dette lar prosesser få tilgang til minneområder som tilhører andre prosesser. Noen dager etter ble det også meldt om en lignende svakhet i AMD Zen-CPUer kalt “Inception” som også lar uvedkommende få tilgang til lokale data. Brukere av virtualiserte miljøer bør sette seg inn i begge svakhetene, samt patcher og metoder for å omgå problemstillingen.

Rundt 2000 Citrix Netscaler-enheter har blitt kompromittert i en massiv utnyttelseskampanje. Angriperne har utnyttet sårbarheter i systemet for å skaffe seg uautorisert tilgang til enhetene, etter at en kritisk svakhet ble annonsert 18. juli (CVE-2023-3519). De berørte enhetene har i noen tilfeller blitt brukt som en inngangsport for å få tilgang til bedriftsnettverk og data. Citrix har utgitt sikkerhetsoppdateringer for å tette sårbarhetene, og brukerne blir sterkt oppfordret til å implementere oppdateringene så raskt som mulig, samt å sjekke serverne for kompromittering. Hendelsen understreker viktigheten av å ha gode rutiner for patching, samt overvåking av servere som er eksponert med tjenester direkte mot Internett.

Det rapporteres om en økning i kapring av LinkedIn-kontoer. Angriperne ser ut til å ha benyttet seg av ulike teknikker for å få tilgang til disse kontoene, inkludert phishing, bruk av lekkede passord fra andre tjenester og brute-force gjetting av mye brukte passord. Målet deres har vært å stjele sensitiv informasjon og spre ondsinnet innhold. Saken understreker viktigheten av å opprettholde høy grad av bevissthet rundt e-post sikkerhet, valg av passord og ikke dele sensitiv informasjon med ukjente kilder. Etter å ha tatt kontroll over kontoene endrer angriperne ofte epost-adressene registrert på kontoene for å gjøre det vanskeligere for eieren å få kontroll over kontoen igjen.

AT&T Alien Labs har kartlagt et stort botnett som selges som en del av en proxy-tjeneste. Selgerne av proxy-tjenesten påstår at de som har installert programvaren har godkjent dette, men i realiteten installeres den gjennom piratkopiert programvare og "cracks". Denne typen proxy-tjenester med kompromitterte private brukere benyttes av både kriminelle og statlige aktører for å skjule hvor angrepene kommer fra. En vanlig taktikk er å velge en proxy som ligger i det samme landet som den tjenesten som blir angrepet. Trafikken ser da ut som den kommer fra en vanlig privat bredbåndsbruker fra det samme landet. Aktøren som kompromitterte DSS i sommer (Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon) benyttet seg for eksempel av denne taktikken.

Denne måneden ble det danske selskapet CloudNordic rammet av et ransomware-angrep. Alle systemer ble kryptert og tjenestene til selskapet gikk ned, inkludert interne systemer og kundenes hjemmesider, epost, data osv. Selskapet opplyser at løsesummen de har blitt bedt om å betale er for høy til at dette er en mulighet. De har heller ikke noen backup og kundenes data er tapt for alltid, dersom de ikke har laget egne backups. Direktør Martin Haslund Johansson uttaler til ComputerWorld at han ikke forventer at selskapet vil overleve angrepet.

I august håndterte TSOC 41 alvorlige hendelser i forbindelse med tjenestene Sikkerhetsovervåking og Logganalyse, opp fra 6 i juli. Denne måneden har vi sett et oppsving i Mac-maskiner infisert med trojaneren “AdLoad”. Denne skadevaren dukket først opp i 2017 og pakkes typisk sammen med annen legitim programvare som brukeren laster ned. Når den har kommet inn på maskinen kan den laste ned andre moduler med skadevare, i det siste som oftest en modul for å starte en proxy-server på maskinen. Tilgang til infiserte maskiner selges videre som en automatisert proxy-tjeneste til cyber-kriminelle, som kan koble seg via den når de vil kommuniserer anonymt ut på Internett. Denne typen skadevare kan dessverre i enkelte tilfeller føre til problemer for offeret, da den kriminelle aktiviteten kan se ut til å komme fra den infiserte maskinen.

Det var 219 bekreftede DDoS-angrep denne måneden, ned fra 233 i juli. 122 av angrepene ble mitigert. Et gjennomsnittlig angrep var på 5.2 Gbps og varte i 39 minutter. Det største angrepet observert i denne perioden var på 78 Gbps og varte i én time. Fire av TSOCs bedriftskunder med tjenesten DDoS-beskyttelse ble utsatt for angrep denne måneden.

Oppsummering av nyhetsbildet innen datasikkerhet for juli 2023

I juli håndterte TSOC kun seks alvorlige hendelser i forbindelse med tjenestene Sikkerhetsovervåking og Logganalyse, ned fra 49 i juni. Det er vanlig at antall hendelser i høytider og ferier går ned, siden færre ansatte er på jobb. Dessverre er det også i disse periodene at målrettede og alvorlige hendelser ofte opptrer, noe vi også har sett i nyhetsbildet i sommer.

Det var 233 bekreftede DDoS-angrep denne måneden, opp fra 126 i juni. 124 av angrepene ble mitigert. Et gjennomsnittlig angrep var på 5 Gbps og varte i 34 minutter. Det største angrepet observert i denne perioden var på 143 Gbps og varte i 16 minutter. Tre av TSOCs bedriftskunder med tjenesten DDoS-beskyttelse ble utsatt for angrep denne måneden.

Den store nyheten i sommer var et målrettet innbrudd hos Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) som lot angriperen få tilgang til intern informasjon fra 12 departementer. Innbruddet ble utført ved å utnytte en fersk og ukjent (zero-day) svakhet i Ivanti Endpoint Manager Mobile (EPMM), tidligere kjent som MobileIron Core. Svakheten gjorde det mulig å omgå autentisering i systemet og dermed administrere og hente ut informasjon fra systemet og mobile enheter. Tilgangen ble også brukt for å få tilgang til en intern Exchange-server hos DSS, som ikke var tilgjengelig fra Internett. Svakheten fikk en alvorlighets-score på 10 av 10 poeng (CVSS) og ble først utnyttet i april 2023. NSM ved Nasjonalt cybersikkerhetssenter (NCSC) samarbeidet etter hendelsen med amerikanske Cybersecurity and Infrastructure Security Agency (CISA) om en “Joint Cybersecurity Advisory” som beskriver sårbarhetene og hvordan de ble misbrukt. Angrepet har fått internasjonal oppmerksomhet og EPMM er også i bruk av mange andre store firmaer og statlige virksomheter verden rundt. DSS er så langt den eneste virksomheten som offentlig har bekreftet at de er rammet av svakheten. Hverken DSS eller PST har villet kommentere hvem som kan tenkes å stå bak innbruddet, men mange eksperter mener at det må være en ressurssterk statlig aktør. Aktøren bak innbruddet brukte kompromitterte hjemmeroutere som proxyer for å skjule sin aktivitet, noe som understøtter denne vurderingen.

18. juli varslet Citrix om kritiske svakheter i NetScaler ADC og NetScaler Gateway, tidligere Citrix ADC/Citrix Gateway. Den alvorligste av svakhetene gjorde det mulig å kjøre kommandoer på en sårbar enhet og var svært enkel å utnytte (CVSS-score på 9.8 av 10 mulige.) Allerede 20. juli ble svakheten utnyttet i aktive angrep, så vinduet for å få patchet var svært lite. Også mange norske virksomheter har dessverre blitt rammet av denne svakheten. Virksomheter som benytter seg av denne typen utstyr bør vurdere å sjekke utstyret for kompromittering, selv om de var kjappe til å installere patcher. Flere av systemene som har blitt kompromittert har fått installert bakdører i form av “web-shells”, som trusselaktører kan benytte for fjerninnlogging på et senere tidspunkt. ShadowServer Foundation har gitt ut en guide der de går igjennom tegn på kompromittering. Per 5. august har de observert nesten 7000 systemer på nettet som fortsatt ikke er patchet,

I juli kom det fram at kinesiske hackere hadde fått tilgang til de skybaserte (Exchange Online og Outlook.com) epost-kontoene til flere høytstående myndighetspersoner og firmaer i USA. Blant annet ble den amerikanske ambassadøren i Kina og en ansatt i utenriksdepartementet med ansvar for øst-asia rammet. Dette skjedde like før flere amerikanske politikere skulle på diplomatisk besøk til Kina. Microsoft har tilskrevet aktiviteten til en trusselaktør de kaller Storm-0558, kjent for å rette seg inn mot myndigheter i vestlige land for å drive med spionasje. Det viste seg at trusselaktøren hadde hatt tilgang til systemene helt siden 15. mai ved hjelp av en intern Microsoft signeringsnøkkel. Det er så langt ukjent hvordan aktøren fikk tilgang til nøkkelen, men alle tilgangene som ble oppnådd ved hjelp av den er nå trukket tilbake. Etter hendelsen har Microsoft begynt å tilby mer detaljerte sikkerhetslogger fra deres skytjenester til kunder, uten å ta ekstra betalt. Microsoft opplyser at de etter hendelsen har økt sikkerheten på systemer som utsteder nye signeringsnøkler, samt økt graden av logging og overvåking. Hendelsen illustrerer problematikken med at innbrudd hos leverandører av sky-tjenester kan få vidtrekkende konsekvenser for flere av kundene samtidig.

Sikkerhetsforskere har funnet flere svakheter i TETRA-standarden som er brukt i radioer over hele verden, blant annet i det norske Nødnettet. Det er firmaet Midnight Blue som avdekket svakhetene kalt TETRA:BURST allerede i 2021, men informasjon rundt dem har ikke blitt offentliggjort før nå. TETRA-standarden bruker forskjellige proprietære algoritmer og systemer og det har derfor vært lite tilgjengelig informasjon. Den mest alvorlige svakheten ligger i krypterings-algoritmen TEA1, som gjør at den effektive nøkkel-lengden brukt for kryptering av kommunikasjonen effektivt blir på kun 32 bits. Dette gjør det mulig å gjette seg fram til krypterings-nøkler i løpet av minutter med en vanlig PC. Denne svakheten kan ha blitt innført med vilje for å gjøre det mulig å selge utstyret uten å bli hindret av eksport-restriksjoner. Statlige nødnett, politi osv. bruker normalt en kraftigere krypterings-algoritme.

Søndag 16. juli oppdaget resirkuleringsselskapet Tomra at de hadde vært utsatt for et omfattende dataangrep. Angrepet ble kjent gjennom en børsmelding fra selskapet 17. juli. Tomra koblet umiddelbart ut enkelte av sine systemer for å minimere skadeomfanget av angrepet. Tomra opplyste at noen av deres kunde-systemer kunne være trege eller ustabile, men at arbeidet med å få opp igjen alle systemer hadde høyeste prioritet. Noen av firmaets kontorer ble stengt etter angrepet og ansatte ble bedt om å jobbe hjemmefra. Tomra opplyste også at noen eldre systemer for innlevering av flasker ikke ville fungere i en periode. Det er så langt ukjent hvem som står bak angrepet.

Cyberkriminelle har lenge installert programvare for å utvinne kryptovaluta fra kompromitterte PCer og servere. De kan så tjene penger på å utføre CPU- eller GPU-krevende operasjoner. Angripere har nå også begynt å installere proxy-programvare som betaler brukeren på maskiner de får kontroll over. Dette fungerer ved at flere firmaer betaler noen få dollar i måneden for å få brukere til å installere en proxy på PCen og få sende trafikk ut via den. Programvare for å utvinne kryptovaluta vil ofte få PCen til å gå varm og lage mye støy, mens proxy-programvare ikke er like lett å oppdage.

Oppsummering av nyhetsbildet innen datasikkerhet for juni 2023

I juni håndterte TSOC 49 alvorlige hendelser i forbindelse med tjenestene Sikkerhetsovervåking og Logganalyse, ned fra 53 i mai. Denne måneden hadde vi et eksempel på at uvedkommende logget på en PC hos en av våre kunder fra en TOR-node. TOR står for “The Onion Router”, og er en del av Internet som ofte omtales som “det mørke nettet” på norsk. Denne delen av Internet er kryptert og anonymisert. TOR har imidlertid rundt 2000 såkalte “exit-noder”, som gjør at trafikk fra det mørke nettet kan sendes ut på det vanlige åpne nettet. Trafikk som kommer ut fra disse nodene bærer dessverre ofte preg av kriminell virksomhet, så også i dette tilfellet. Heldigvis flagget sikkerhetssystemet innloggingen som mistenkelig, siden den stammet fra TOR-nettet. Bruker-kontoen ble derfor sperret inntil et nytt passord var satt. Det er uvisst hvordan passordet kom på avveie.

Det var 126 bekreftede DDoS-angrep denne måneden, ned fra 161 i mai. 52 av angrepene ble mitigert. Et gjennomsnittlig angrep var på 6.3 Gbps og varte i 32 minutter. Det største angrepet observert i denne perioden var på 216 Gbps og varte i 11 minutter. Fire av TSOCs bedriftskunder med tjenesten DDoS-beskyttelse ble utsatt for angrep denne måneden.

Flere hundre norske bilverksteder ble rammet etter at IT-leverandøren Helios Auto i Verdal i Trøndelag ble utsatt for et angrep med løsepengevirus. Angriperne krypterte servere hos bedriften og kom med krav om løsepenger for å låse opp igjen systemene. Bilverksteder over hele landet måtte gå tilbake til manuelle rutiner, siden de nå manglet informasjon om kunder, biler, deler og priser. Helios jobbet i rundt én uke med å få systemene fullt operative igjen. Heldigvis hadde en de fersk backup av sine systemer, og ingen data gikk dermed tapt. Angriperne lyktes heller ikke i å stjele informasjon om kundene for bruk i utpressing.

MOVEit er et filoverføringssystem som brukes av større virksomheter for å kopiere store mengder data. Systemet er dessverre i mange tilfeller eksponert direkte ut mot Internett, og er dermed ekstra utsatt dersom det finnes svakheter i det. Løsepengevirus-aktøren Cl0p oppdaget en svakhet i systemet og kunne dermed utnytte denne direkte mot alle MOVEit-servere som var tilgjengelig på nettet. Tilgangen ble brukt til å laste ned store mengder data fra hundrevis av ofre. Siden svakheten var helt ny, var det ingen som oppdaget aksjonen før det var for sent. Denne gangen ble ingen data kryptert, det ble kun truet med å offentliggjøre interne stjålne data. Blant ofrene er flere departementer og offentlige etater i USA, Schneider Electric, Siemens Energy, BBC, British Airways osv. Heldigvis virker det som om MOVEit hadde få brukere i Norge. Mot slutten av måneden utlovet det amerikanske utenriksdepartementet en dusør på USD 10 millioner for informasjon som kunne knytte ransomware-aktøren Cl0p, eller lignende trusselaktører, til en utenlandsk regjering.

Russlands FSB beskylder USA for å ha hacket tusenvis av Apple-enheter tilhørende diplomater og ansatte i stats-adminstrasjonen. Det russiske cybersikkerhetsfirmaet Kaspersky ga også ut en rapport der de analyserer iOS-malwaren som har rammet deres ansatte. Malwaren infiserer mobilene uten at brukeren trenger å foreta seg noe, såkalt zero-click. Kaspersky har døpt operasjonen "Operation Triangulation". FSB påstår også at Apple samarbeider med NSA om å infisere mobilene. En talsmann for Apple har kommentert at de aldri har jobbet med noen regjering for å legge inn bakdører i Apple-produkter og at de heller aldri kommer til å gjøre det. Senere i måneden ga Apple ut sikkerhetsoppdateringer som patchet de tre svakhetene som operasjonen benyttet seg av.

Fortinet ga ut en oppdatering for sine SSL-VPN produkter som fikser en kritisk RCE (Remote Code Execution) sårbarhet. Sårbarheten tillater en ekstern aktør å koble seg opp mot med enheten over VPN uten å autentisere seg, selv med MFA (Multi Faktor Autentisering) skrudd på. Rundt tre uker etter at oppdateringen ble gjort tilgjengelig, var det fortsatt mer enn 300 000 sårbare enheter eksponert mot Internett, tross flere oppfordringer om patching fra Fortinet.

ThreatFabric rapporterer at Android-brukere fra minst fem land har blitt utsatt for en malware-kampanje, der falske apper fra Google Play Store brukes for å hente ut bankinformasjon. Den første falske appen ble oppdaget i mars 2023 der appen utga seg for å være en PDF-leser. Totalt har det blitt funnet fem lignende apper. Ved hjelp av grafiske elementer som legger seg over andre apper, kan skadevaren (kalt Anatsa)  stjele sensitiv informasjon som brukernavn/passord, kredittkort, kontobalanse og betalingsinformasjon. Dette kan så brukes av trusselaktørene for å initiere falske bankoverførsler i offeret sitt navn. Det er så langt ikke meldt om ofre i Norge.

Oppsummering av nyhetsbildet innen datasikkerhet for mai 2023

Myndigheter fra USA og allierte land offentliggjorde denne måneden at de har gjennomført en aksjon mot Snake-malwaren. Det er den russiske aktøren Turla (FSB) som har benyttet malwaren i stadig nyere varianter de siste 20 årene. Snake brukes for spionasje og er designet for å ikke bli oppdaget. USA har imidlertid klart å avsløre nettverket og har dekodet kommandoene som brukes av kontroll-serverne. Dette har blitt brukt til å sende en kommando til infiserte servere som har uskadeliggjort malwaren. I forbindelse med aksjonen har det blitt gitt ut en detaljert gjennomgang av malwaren og hvordan en beskytter seg mot den.

Barracuda advarte i mai om en kritisk sårbarhet som allerede var i bruk mot deres Email Security Gateway (ESG). Svakheten ligger i en modul som utfører scanning av vedlegg i innkommende e-poster, og kan dermed utnyttes ved å sende en spesielt utformet epost gjennom enheten. En patch ble sendt ut 20. mai, men noen enheter var da allerede kompromittert. Enheter som ble rammet skal ha fått et varsel om dette i bruker-interfacet med instruksjoner om hva de skal gjøre videre. Firmaets skytjenester (Saas) skal ikke være rammet. Etter hvert viste det seg at svakheten hadde vært utnyttet i det stille helt siden november 2022. Det viser seg dessverre litt for ofte at enheter som er ment å gjøre nettverket sikrere i stedet har store sikkerhetssvakheter.

Microsoft har sluppet den fjerde utgaven av Cyber Signals. Her skriver de om en økning i svindel gjort ved hjelp av BEC - Business Email Compromise. Ved denne svindelmetoden bruker angriperne forskjellige metoder via e-post, telefon-oppringninger og sosiale medier, typisk for å lure til seg penger fra bedrifter. Microsoft anbefaler sikre e-post-løsninger, å beskytte identiteter ved hjelp av to-faktor innlogging, opplæring av ansatte og å bruke en sikret betalingsplattform for å motvirke svindel-forsøkene. Alle større utbetalinger bør også kontrolleres av flere ansatte og bør verifiseres via minst to kommunikasjonsmetoder. Mange norske bedrifter og offentlige institusjoner har blitt rammet av denne typen svindel de siste årene.

Det amerikanske Justisdepartementet har beslaglagt domenene til 13 tjenester som har solgt DDoS-angrep. Tilbyderne av disse ulovlige tjenestene beskriver dem som "booter"- eller "stressor"-tjenester, som lar nettstedeiere teste robustheten og stabiliteten til infrastrukturen deres. Disse tjenestene blir imidlertid som oftest benyttet av personer som ønsker å hevne seg på nettsteder, medspillere i online-spill eller for å drive utpressing ved å ta ned Internett-forbindelsen deres.

Trusselaktører benytter seg i økende grad av Google-annonser for å få tilgang på innsiden av bedriftsnettverk. Annonsene gir seg ut for å være legitime populære applikasjoner som brukere ofte laster ned til sine PCer, men offeret blir egentlig lurt til å laste ned en bakdør sammen med applikasjonen. Denne typen annonser havner over de vanlige søkeresultatene, og mange lar seg derfor lure. Tilgangene blir typisk solgt videre på markedsplasser og brukt til spionasje eller utpressing. For å motvirke denne typen angrep bør ikke ansatte ha mulighet til å installere tilfeldig programvare fra nettet.

Ondsinnede aktører har en tendens til å utnytte populære fenomener og tjenester i sitt virke, og den mye omtalte chatboten ChatGPT er intet unntak, viser det seg. I løpet av de siste månedene har Facebook etterforsket og gått til aksjon mot flere typer skadevare som utnytter folks interesse for OpenAIs ChatGPT for å lure dem til å installere skadevare som utgir seg for å ha AI-funksjonalitet. Ofte er det nettleser-tillegg som brukes for å infisere brukerne. Vi har også sett flere tilfeller av dette på SOC. Ansatte bør kun ha mulighet til å installere forhåndsgodkjente nettleserutvidelser for å unngå denne angrepsvektoren.

En hengelås på en nettside var for noen år siden en sterk indikasjon på at nettsiden var trygg, siden sider med svindel og skadevare svært sjelden var sikret med SSL/TLS-kryptering. Etter hvert ble imidlertid også forbindelsen til svindel-nettsteder rutinemessig kryptert. Hengelåsen blir fortsatt misforstått av mange til å indikere at nettsiden er sikker, noe Google nå vil gjøre noe med. I løpet av de neste månedene vil hengelåsen bli byttet ut med et ikon for innstillinger i nettleseren Chrome, og beslektede nettlesere. Google mener at en sikker forbindelse til en nettside nå bør være en selvfølge og at hengelåsen derfor er unødvendig. Ved å trykke på ikonet kan brukeren se status på kryptering, nettsidens tilgang til mikrofon, kamera, lokasjon osv.

I mai håndterte TSOC 53 alvorlige hendelser i forbindelse med tjenestene Sikkerhetsovervåking og Logganalyse, ned fra 54 i april. Vi ser at phishing-eposter stadig er effektive. Ofte blir det først oppdaget at brukeren har blitt frastjålet passordet sitt, ved at uvedkommende prøver å logge på kontoen. Heldigvis blir dette ofte avverget ved at sikkerhetssystemer fanger opp at brukeren logger på fra en uvanlig fysisk lokasjon, gjerne i kombinasjon med at innloggingen gjøres fra en ukjent PC. To-faktor autentisering avverger også mange av denne typen angrep. Denne måneden hadde vi også noen tilfeller av maskiner som ble infisert av malwaren “SocGolish”. Trusselaktøren bak, TA569, legger inn Java-script-kode på sårbare nettsteder som viser pop-ups til brukerne om at de må oppdatere nettleseren sin. Mange lar seg dessverre lure, og resultatet kan bli uthenting av informasjon fra PCen, eller i siste instans ransomware og kryptering av data i hele nettverket.

Det var 161 bekreftede DDoS-angrep denne måneden, ned fra 200 i april. 60 av angrepene ble mitigert. Et gjennomsnittlig angrep var på 3 Gbps og varte i 35 minutter. Det største angrepet observert i denne perioden var på 48 Gbps og varte i ni minutter. Fem av TSOCs bedriftskunder med tjenesten DDoS-beskyttelse ble utsatt for angrep denne måneden.

Oppsummering av nyhetsbildet innen datasikkerhet for april 2023

VoIP-firmaet 3CX ble tidligere i år rammet av et forsyningskjede-angrep der deres programvare for Windows og macOS fikk injisert en bakdør. Oppdateringer av programvaren, med denne bakdøren inkludert, ble deretter automatisk sendt ut til 3CX sine kunder. Det var nord-koreanske hackere som stod bak angrepet, og målet var å stjele krypto-valuta. Det viser seg etter hvert at det initielle innbruddet hos 3CX skjedde på grunn av et forsyningskjede-angrep. Sikkerhetsselskapet Mandiant meldte at en PC tilhørende en ansatt i 3CX ble hacket gjennom et forsyningskjede-angrep mot programvaren til finans-firmaet Trading Technologies. Angrepet ble gjennomført av den samme nord-koreanske gruppen som kompromitterte 3CX. Dette er antagelig det første eksempelet på et dobbelt forsyningskjede-angrep.

Mange DDoS-angrep blir utført ved å forsterke angrepstrafikken via sårbare tjenester som er tilgjengelig på nettet. Angriper sender en liten pakke med trafikk, forfalsket til å se ut som om den blir sendt fra målet for angrepet, til en sårbar tjeneste. Tjenesten som blir kontaktet, sender deretter svaret på forespørselen til målet, men svaret er mye større enn forespørselen. Angriperen oppnår dermed både å forsterke angrepet sitt og skjule hvor angrepet kommer fra. Det har nå blitt oppdaget en ny tjeneste som kan utnyttes til å gjennomføre denne typen angrep. Tjenesten kalles SLP (Service Location Protocol) og ble laget av Sun Microsystems tilbake i 1997. Tjenesten ble brukt for å registrere tilgjengelige lokale ressurser på det interne nettverket, men var aldri ment å være tilgjengelig utenfor lokalnettet. 35.000 servere eksponerer dessverre tjenesten ut på nettet og kan potensielt sett misbrukes i angrep. Ved å manipulere listen over tilgjengelige enheter før angrepet startes, kan angrepstrafikken forsterkes hele 2200 ganger! Telenors tjeneste for DDoS-beskyttelse håndterer denne typen angrep godt.

Etter at Microsoft har begynt å blokkere makroer fra å kjøre i Office-dokumenter lastet ned fra nettet, har vedlegg i OneNote blitt en populær måte å distribuere malware på. Mottakeren av dokumentet blir lurt til å åpne de vedlagte filene, og maskinen blir infisert. OneNote har så langt ikke hatt en sperre mot å legge ved eksekverbare filer og scripts, men dette blir det nå en endring på. I løpet av de nærmeste ukene vil Microsoft sperre farlige filtyper i alle varianter av OneNote.

CitizenLab har gitt ut en ny rapport som tar for seg tre forskjellige zero-click exploit-kjeder brukt mot iOS av overvåkningsfirmaet NSO-group i 2022. Svakhetene har blant annet blitt brukt mot menneskerettighetsforkjempere og journalister. Både iOS 15 og iOS 16 har vært rammet. Dette dreier seg altså om svakheter som det ikke fantes patcher for på det tidspunktet de ble brukt og som infiserte brukerne uten at de var klar over det. Firmaer som selger denne typen programvare påstår ofte at de kun selger til regjeringer og politi, men mange land misbruker dessverre programvaren til tvilsomme aktiviteter.

Genesis Market ble tatt ned av FBI tirsdag i påskeuken. Markedsplassen har vært kjent for storstilt omsetning av stjålne brukernavn, passord og innloggings-sesjonsnøkler (cookies). I etterkant av aksjonen rapporterte FBI at rundt 120 personer har blitt arrestert i flere land. Innloggingsdetaljene fra markedsplassen har vært brukt både for å plante ransomware, stjele intern informasjon og tyveri fra enkeltpersoner. Etter aksjonen har FBI delt en liste over alle kompromitterte brukere med tjenesten "Have I been Pwned", slik at berørte brukere har fått beskjed om at deres informasjon er på avveie.

QuaDreams er et firma som leverer overvåkingsprogramvare for mobiltelefoner. Firmaet konkurrerer med firmaer som israelske NSO. Denne typen firmaer leverer typisk programvaren sin til myndigheter i forskjellige land. CitizenLab og Microsoft har sett nærmere på firmaet og deres programvare-plattform kalt "Reign", som inkluderer utnyttelseskode og overvåkingsprogramvare for Android og iOS-mobiler. Microsoft har dokumentert at Reign, og spesielt malwaren "KingsPawn", har blitt brukt til å kompromittere og overvåke iPhones tilhørende journalister og personer involvert i politikk i flere land. Det er også tegn på at Android-mobiler er rammet. Etter all oppmerksomheten opplyste firmaet at de er i ferd med å stenge ned virksomheten sin.

I april håndterte TSOC 54 alvorlige hendelser i forbindelse med tjenestene Sikkerhetsovervåking og Logganalyse, ned fra 111 i februar. Kriminelle tilpasser ofte sine malware-kampanjer og svindelforsøk med temaer som er aktuelle i nyhetsbildet. Dette viste seg ved en alvorlig hendelse som ble avdekket ved hjelp av tjenesten Logganalyse denne måneden. En ansatt ble lurt til å laste ned et falskt tillegg til Chrome-nettleseren, som skulle berike søkeresultater med informasjon fra ChatGPT. I tillegg til dette, stjal imidlertid akkurat denne utvidelsen også login-info som var lagret i nettleseren og sendte dette ut til bakmennene. Vi satte klienten i karantene og kundens driftsorganisasjon ba brukeren om å bytte passord til tjenester som var benyttet fra PCen, samt få reinstallert operativsystemet.

Det var 200 bekreftede DDoS-angrep denne måneden, ned fra 212 i mars. 94 av angrepene ble mitigert. Et gjennomsnittlig angrep var på 4.26 Gbps og varte i 38 minutter. Det største angrepet observert i denne perioden var på 140 Gbps og varte i litt over én time. Ni av TSOCs bedriftskunder med tjenesten DDoS-beskyttelse ble utsatt for angrep denne måneden.

Oppsummering av nyhetsbildet innen datasikkerhet for mars 2023

En sikkerhetsforsker oppdaget at en app som ble brukt til å vise søkeresultater i Bing (Bing Trivia) var satt opp med manglende tilgangskontroll; alle brukere i Azure kunne bruke appen og dermed manipulere søkeresultater. XSS-kode (Cross Site Scripting) kunne også legges inn, for å kjøre tilfeldig Java-script i kontekst av Bings brukere. Dette kunne brukes til å stjele brukerens innlogings-token for Office 365 og dermed alle data tilgjengelig for brukeren. Etter en scanning av flere applikasjoner viste seg at Microsoft og mange andre firmaer hadde store mengder applikasjoner med den samme konfigurasjonsfeilen. Det ble utbetalt $40.000 i belønning for oppdagelsen. Microsoft anbefaler at alle scanner sine egne Azure-instanser for denne feilen i tilgangsstyringen, nemlig at apper er satt opp til å tillate "multi-tenancy" uten videre krav til autentisering.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet foretatt en vurdering knyttet til sikkerheten rundt bruk av mobil-appene Tiktok og Telegram på tjeneste-enheter. NSM vurderer at appene ikke bør installeres på offentlig ansattes tjenesteenheter som er tilknyttet virksomhetens interne digitale infrastruktur eller tjenester. NSM presiserer at anbefalingen ikke er et forbud mot de to appene, men et råd om at de ikke bør installeres på tjenesteenheter i departementet. NSM vurderer at dette også bør gjelde ansatte i privat sektor som er underlagt sikkerhetsloven helt eller delvis. I etterkant av de nye retningslinjene har flere bedrifter og offentlige instanser innført forbud mot appene på mobiler brukt i jobbsammenheng.

Sikkerhetsfirmaet SentinelOne meldte om et pågående forsyningskjede-angrep gjennomført av en nord-koreansk aktør via IP-telefoni appen 3CXDesktopApp for Windows og Mac OS. Installasjons-programmet var korrekt signert, men inneholdt likevel skadelig kode for å laste ned mer malware og siden eksfiltrere data fra rammede bedrifter. Det kom senere fram at målet med aksjonen trolig var å få tilgang til firmaer som driver med krypto-valuta for å utføre tyverier, noe som er vanlig for aktører fra Nord-Korea.

Sikkerhetsselskapene Sentinel Labs og Proofpoint har gitt ut rapporter om den russiske aktøren TA473/Winter Vivern. Aktøren har siden februar 2023 utnyttet svakheter i Zimbra-installasjoner, blant annet til å stjele eposter fra ansatte i NATO, myndigheter, militært personell og diplomater. Phishing-eposter blir brukt til å injisere javascript i sårbare Zimbra-installasjoner ved hjelp av svakheten kjent som CVE-2022-27926. Aktøren får på denne måten kopiert ut brukernavn, passord og innloggings-nøkler (cookies).

Mange land bruker kommersiell spionvare rettet mot mobiltelefoner for å overvåke kriminelle, journalister, regimemotstandere osv. Programvaren installeres på utvalgte mobiler ved å utnytte svakheter i Android og iOS og skjer ofte uten at brukeren merker eller trenger å gjøre noe (zero-click svakheter). USA innfører nå restriksjoner i bruk av denne typen programvare. Før den brukes må det undersøkes om det kan føre til kontraspionasje eller andre sikkerhetsrisikoer. Leverandører som selger sin programvare til regimer som misbruker systemene skal også unngås. I forbindelse med restriksjonene kom det også fram at over 50 amerikanske diplomater hadde blitt rammet av denne typen programvare mens de var i utlandet, de fleste med programvare laget av israelske NSO.

Microsoft advarer om at trusselaktøren DEV-1101 tilbyr et phishing-verktøy som åpen kildekode som kan brukes til å stjele sesjonsnøkler (cookies). Verktøyet støtter proxy-funksjonalitet (AiTM - Adversary in the Middle) for å hente ut engangskoder og sesjonsnøkler fra ofrene. Verktøyet kan både kjøpes og leies med support-avtale. Det brukes av flere trusselaktører til å sende ut millioner av phishing-eposter og få tilgang til bedrifter. For å unngå å miste innloggingsdetaljer i forbindelse med denne typen angrep, må en implementere autentiserinsmekanismer som er motstandsdyktige mot phishing som FIDO2 med sikkerhetsnøkler eller sertifikat-basert autentisering.

Britiske National Crime Agency (NCA) avslørte i mars at de hadde opprettet flere sider der de gir seg ut for å tilby salg av DDoS-tjenester. De har gjort dette for å avsløre kriminelle som bruker denne typen tjenester for å angripe og drive med utpressing av organisasjoner. Flere tusen har besøkt nettstedene. I stedet for å få utført DDoS-angrep, lagret nettstedene bruker-informasjon som epost-adresser, IP-adresse og betalingsinformasjon for senere etterforskning mot de besøkende. NCA advarer de kriminelle om at det fortsatt finnes mange tilsvarende nettsteder, selv om de nå har avslørt én av sine falske sider.

FBI og politi fra flere land har gjennomført en politi-aksjon mot infrastrukturen til fjernstyrings-verktøyet NetWire, som er et fjernstyrings-verktøy som for det meste har blitt solgt som en RAT (Remote Access Trojan). Siden 2014 har verktøyet blitt brukt i forbindelse med phishing og innbrudd i bedriftsnettverk. Domenet til verktøyet har nå blitt beslagslagt, sammen med serverne i Sveits. Den antatte hovedmannen bak verktøyet ble samtidig arrestert i Kroatia.

En ny trend med lydtjenester basert på kunstig intelligens (KI) gir folk muligheten til å kopiere stemmer og konstruere fiktive samtaler. Kvaliteten er nå så god at det er lett å la seg lure. Bare uker etter at selskapet Eleven Labs lanserte en nettside med KI-verktøy for lyd, har det flommet over av populære humorvideoer på TikTok, YouTube og Twitter basert på verktøyet. Utviklingen gjør det enda viktigere å verifisere at den du kommuniserer med er riktig person, spesielt før du gir fra deg informasjon eller foretar viktige handlinger som overføring av valuta.

I mars håndterte TSOC 181 alvorlige hendelser i forbindelse med tjenestene Sikkerhetsovervåking og Logganalyse, opp fra 111 i februar. Denne måneden avdekket vi blant annet en infisert maskin som mottok kodede Powershell-kommandoer gjemt i lovlige DNS-forespørsler. Denne uvanlige måten å kommunisere på brukes for å gjøre det vanskeligere å avdekke at infiserte maskiner kontakter sin kontroll-server, ved å skjule trafikken i store mengder lovlig trafikk. Vi avdekket også en maskin som var infisert med malwaren “RecordBreaker”, en nyere variant av Raccoon Stealer, som laster opp lagret innloggingsinformasjon i nettleseren (cookies) til en kontroll-server.

Det var 212 bekreftede DDoS-angrep denne måneden, ned fra 252 i februar. 70 av angrepene ble mitigert. Et gjennomsnittlig angrep var på 2.24 Gbps og varte i 3 timer. Det største angrepet observert i denne perioden var på 51 Gbps og varte i 8 minutter. Åtte av TSOCs bedriftskunder med tjenesten DDoS-beskyttelse ble utsatt for angrep denne måneden. Vi ser fortsatt langvarige angrep mot enkelte kunder som blir kamuflert som vanlig nyttetrafikk mot bedriftens tjenester, typisk gjennomført av hacktivist-grupper.

Oppsummering av nyhetsbildet innen datasikkerhet for februar 2023

2. februar meldte Vadsø Kommune om uønsket aktivitet i deres nettverk. Nettverket ble stengt ned og kommunale brukere var uten nettforbindelse i rundt ett døgn etter hendelsen. I dagene etterpå var det også problemer med noen tjenester. Den 10. februar meldte kommunen at angrepet hadde skjedd via lekkede påloggingsdetaljer tilhørende en ekstern tjenesteleverandør og at alle kommunale tjenester igjen fungerte som normalt. 3. februar kl 13:00 stengte også Målselv Kommune ned sin Internett-forbindelse etter mistanke om datainnbrudd. Situasjonen ble avklart og nettforbindelsen åpnet igjen kl 18:45 samme dag. Begge sakene er politianmeldt og etterforskes av et team hos Kripos.

DNB melder at digitale bedragerier har økt med 832 prosent fra 2018 til 2022. Bedrageriene er også mer avanserte enn tidligere, samtidig som at de rammer både bedrifter og privatpersoner. DNB klarte i fjor å avverge bedrageriforsøk for 1067 millioner kroner, men de kriminelle lyktes med å gjennomføre bedragerier for 177 millioner kroner fra deres kunder. Over halvparten av bedrageriforsøkene skyldes phishing. Det siste året har det vært en økning i phishing-forsøk på 69 prosent og hele 920 prosent i forhold til for tre år siden. Ofte skyldes vellykket phishing at folk har mer tillit til bedrageren enn de har til bankens varslinger. Dette forklares med at bedragerne har blitt mer sofistikerte i sine angrep.

Flyselskapet SAS ble 14. februar utsatt for et tjenestenektangrep (DDoS) som rammet både nettsiden og appen til selskapet. I forkant av angrepene hadde en hacktivist-gruppe truet med å utføre DDoS-angrep mot flere svenske flyselskaper. I en tidsperiode ble kunder i mange tilfeller sendt til en annen tilfeldig profil, dersom de prøvde å logge seg inn på appen. Med dette kunne man både se personopplysninger samt bonuspoeng og kommende flyvninger. Klokken 20:45 ble innloggingsproblemene løst. Det er ikke meldt om at SAS ble utsatt for innbrudd i sine datasystemer.

Økokrim har tatt beslag i verdier for rundt 60 millioner kroner etter rekordtyveriet mot spillet Axie Infinity og 750 norske spillere i fjor. De jakter nå videre på flere milliarder kroner som fortsatt er utestående sammen med FBI. Tidligere har FBI fått tak i rundt 300 millioner i tilsvarende beslag. Ifølge det amerikanske føderale politiet FBI stod den nordkoreanske hackergruppen «Lazarus» bak tyveriet i fjor.

Rundt nyttår ble en kvinnelig sjåfør stoppet i en rutinekontroll i Paris. I bilen ble det funnet en mistenkelig gjenstand som politiet først trodde var en bombe. Det viste seg etter hvert at gjenstanden var en IMSI-catcher. Dette er avansert utstyr som brukes av politi og hemmelige tjenester for å overvåke mobilkommunikasjon og finne ut hvor mobiltelefoner befinner seg fysisk. Det viser seg nå at utstyret ble brukt til å sende ut over 400.000 SMS-meldinger til mobiler i nærheten som lurte mottakerne til å besøke en phishing-side.

Europakommisjonen har nå innført nye sikkerhetsregler som bannlyser de ansatte fra å bruke appen TikTok på sine mobile enheter betalt av arbeidsgiver. Dette blir gjort for å styrke cybersikkerhet internt i kommisjonen, gjennom å stoppe kartlegging av ansatte og innsamling av data fra mobiltelefonene. De ansatte ble bedt om å avinstallere appen på offisielle enheter umiddelbart, samt personlige enheter dersom disse blir brukt i jobbsammenheng. Appen kan fortsatt brukes på helt private mobilenheter. Det hvite hus meldte noen dager senere at den kinesisk-eide appen skal være fjernet fra telefoner og systemer som tilhører regjeringskontorene i USA innen 30 dager.

En av de største sykehus-kjedene i USA opplyser at hackere har fått tak i sensitiv helseinformasjon om rundt 1 million pasienter. Opplysingene ble stjålet etter å ha utnyttet en svakhet i filoverføringsverktøyet GoAnywhere fra Fortra. Journalisten Brian Krebs advarte to uker før angrepet om at en ny svakhet var under aktiv utnyttelse i verktøyet GoAnywhere. Svakheten ble senere kjent som CVE-2023-0669 og ble patchet av selskapet 7. februar. Flere andre firmaer skal også ha blitt kompromittert ved hjelp av svakheten. Flere har blitt utsatt for ransomware. Utnyttelse av svakheten krever tilgang til innloggings-siden til verktøyet.

Før Russland invaderte Ukraina gjennomførte den russiske regjeringen flere aksjoner mot russiske kriminelle grupper for å blidgjøre vestlige land. Etter invasjonen har den russiske regjeringens styrket båndene til cyberkriminelle, skriver The Record. Forskjellige kriminelle grupperinger utfører oppdrag som understøtter krigen, ofte ved å lekke stjålne data fra Ukraina. Dette har også ført til en økning i cyberkriminalitet, da kriminelle har fått økt støtte og beskyttelse fra regjeringen, så lenge de ikke angriper mål innenlands. Myndighetene kan også gjennomføre aksjoner gjennom de kriminelle gruppene eller gi seg ut for å være dem.

Bitwarden og 1Password er to apper for lagring av passord, såkalte passord-hvelv. Firmaene bak applikasjonene melder at cyberkriminelle lager falske nettsider som etterligner deres nettsider. De betaler også Google for annonser på deres søkesider. Når man f.eks. søker etter «bitwarden password manager» kommer det opp en falsk side som første resultat hos Google, men brukeren blir sendt til en phishing-side som ser identiske ut til originalen og også har et lignende domene-navn. Trusselaktørene prøver gjennom denne teknikken å få tilgang til alle kontoene som er lagret i ofrenes passord-hvelv, ved å lure fra dem deres hoved-passord til hvelvet. Google opplyser at å stoppe denne typen angrep har høyeste prioritet, men annonser fra Google har i det siste vært kilde til flere typer svindel og spredning av malware.

I februar håndterte TSOC 111 alvorlige hendelser i forbindelse med tjenestene Sikkerhetsovervåking og Logganalyse, ned fra 148 i januar. Denne måneden oppdaget vi flere maskiner som var kompromittert og infisert med bakdørene AsyncRAT og DCRAT. Denne typen verktøy kan brukes til å fjernstyre de infiserte maskinene, kopiere ut informasjon fra dem og bruke dem som utgangspunkt for videre innbrudd i nettverket.

Det var 252 bekreftede DDoS-angrep denne måneden, ned fra 358 i januar. 138 av angrepene ble mitigert. Et gjennomsnittlig angrep var på 2.57 Gbps og varte i 3 timer. Lengden på et gjennomsnittlig angrep gikk mye opp denne måneden i forbindelse med langvarige angrep som hacktivist-grupper som Noname057 har påtatt seg ansvaret for. Det største angrepet observert i denne perioden var på 65 Gbps og varte i 44 minutter. Seks av TSOCs bedriftskunder med tjenesten DDoS-beskyttelse ble utsatt for angrep denne måneden.

Oppsummering av nyhetsbildet innen datasikkerhet for januar 2023

Sikkerhetsforskere har avdekket at en ny versjon av malware-rammeverket Raspberry Robin har blitt brukt i angrep mot europeiske firmaer i finans- og forsikringssektoren. Raspberry Robin sprer seg blant annet via USB-enheter og har vært observert også i Norge de siste månedene. Det er vanskelig å detektere infeksjoner med rammeverket og malwaren i seg selv er også vanskelig å dekompilere.

Torsdag 6. januar og fredag 7. januar ble TV2.no og TV 2 Play utsatt for dataangrep. Angriperne benyttet lekkede passord fra andre tjenester for å logge seg inn. Det er foreløpig meldt at 18.000 kunder må bytte sitt passord. For å stoppe videre angrep har TV 2 valgt å sperre og tilbakestille passord på berørte kontoer. Datatilsynet er rutinemessig varslet, og TV 2 er også i dialog med Nasjonal Sikkerhetsmyndighet.

DNV bekrefter i en melding på deres nettsted at de har vært utsatt for et angrep med ransomware. Angrepet skjedde lørdag 7. januar og rammet serverne til systemet "ShipManager". Dette er et system som brukes for flåtestyring. DNV råder kundene til foreløpig å bruke systemet i frakoblet modus, inntil de får opp ryddet opp. Ingen andre systemer skal være rammet og DNV jobber sammen med politiet og eksperter for å få opp igjen systemer. 23. januar opplyste DNV at de fortsatt jobbet med å få opp igjen systemet. 70 kunder med til sammen rundt 1000 skip er rammet.

11. januar advarte Royal Mail i Storbritannia om at de hadde problemer med import og eksport av post grunnet datatrøbbel. Post inn i landet ble forsinket og post ut av landet stoppet helt opp. Kundene fikk til og med beskjed om ikke å levere inn flere pakker eller brev som skulle til utlandet. Innenlands post fungerte som normalt. Først 18. januar ble begrenset eksport av post startet opp igjen. I etterkant av hendelsen har Royal Mail bekreftet at problemene skyldtes ransomware og de beskyldte russiske kriminelle for å stå bak.

Sentinel Labs har skrevet en bloggpost om gruppen NoName057(16). Den pro-russiske hacktivist-gruppen har stått bak mengder av DDoS-angrep, sist i januar mot flere banker i Danmark. Gruppen stod også bak angrep mot NAV, Arbeidstilsynet, BankID og flere andre nettsteder i Norge sist sommer. Angrepene blir koordinert via en kanal i chatte-tjenesten Telegram. Primært bruker de verktøyet DDOSIA, som startes opp manuelt av hver enkelt tilhenger av grupperingen. Angrepene foregår typisk via ressurskrevende HTTPS-forespørsler direkte mot tjenestene som angripes. Bidragsytere som genererer mest effektiv angrepstrafikk kan også få belønning av gruppen.

De siste ukene har det vært flere tilfeller der sponsede søkeresultater fra Google sender brukerne til malware. Når en gjør Google-søk kommer det ofte opp sponsede resultater i toppen av resultat-listen. Hackere har nå satt opp falske nedlastings-sider for fritt tilgjengelige applikasjoner som VLC og 7-Zip. De kjøper også annonseplasseringer som sender brukerne til disse sidene for å laste ned malware, kamuflert som legitim programvare. Malwaren har i noen tilfeller blitt brukt til å stjele store verdier i form av krypto-valuta. Husk å alltid verifisere at du henter ned programvare fra den egentlige utgiveren. Det kan også være en god idé å laste opp filer til tjenesten Virus Total for testing, før en kjører nedlastede programmer.

En gruppe sikkerhetsforskere har undersøkt appene og APIene (Application Programming Interface) til diverse billeverandører for svakheter. De benyttet seg blant annet av en teknikk kalt “fuzzing”, som går ut på å bombardere de bakenforliggende systemene med alle mulige varianter av forespørsler for å avdekke svakheter. Resultatet ble at de klarte å låse opp biler, starte biler, logge inn på interne tjenester hos leverandørene, logge inn som ansatte uten passord, ta full kontroll over brukerkontoer osv. Blant firmaene som hadde kritiske svakheter var Ferrari, BMW, Rolls Royce, Nissan og Porsche. Sårbarhetene ble meldt til leverandørene så fort de ble oppdaget.

Den russiske trusselaktøren "Turla", som forbindes med etterretningstjenesten FSB, har fått tilgang til andre trusselaktørers servere ved å registrere gamle domener assosiert med eldre USB-basert skadevare. Turla bruker dermed allerede infiserte systemer fra andre trusselaktører for å unngå å avsløre seg selv. Turla sin "piggyback"-teknikk har vært observert siden september i fjor i forbindelse med "Andromeda"-skadevaren, som først ble oppdaget i 2013. Da det amerikanske selskapet Mandiant undersøkte kommando og kontroll serveren til Andromeda, oppdaget de at et domene assosiert med Andromeda hadde blitt registrert på nytt i 2022 av Turla-grupperingen.

Europol har i samarbeid med europeiske og amerikanske myndigheter klart å ta ned infrastrukturen til HIVE, et ransomware-as-a-service produkt fra HIVE ransomware group. Fra juni 2021 til januar 2023 har over 1500 firmaer fra over 80 land blitt utsatt for HIVE ransomware. Det er estimert et tap på rundt 100 millioner euro i løsepenger. Etter at Europol beslagla infrastrukturen har flere dekrypteringsnøkler blitt funnet, noe som sparte bedrifter for opp mot 120 millioner euro i løsepenger. FBI har i forbindelse med aksjonen utlovet en dusør på $10 millioner for tips som kan knytte Hive eller andre grupperinger til nasjonalstater.

Trusselaktører har nå blitt observert i å benytte seg av OneNote-vedlegg til bruk i epost-phishing kampanjer, en teknikk tidligere brukt ved hjelp av Word- eller Excel-dokumenter. I juli i fjor endret Microsoft standardinnstillingene for makroer til å være avslått i Microsoft Office-dokumenter som var lastet ned fra nettet, som et tiltak mot potensiell skadevare. Ved å legge til Office-dokumentene som vedlegg til OneNote-filer, kan denne sperren omgås. Office-vedleggene blir startet ved hjelp av Visual Basic Script-filer som også er vedlagt dokumentet. Disse filene blir gjemt under grafikk-elementer for at brukeren ikke skal fatte mistanke. Brukeren må også godta en eller flere sikkerhetsadvarsler, men erfaring tilsier at mange brukere ignorerer disse.

I løpet av 2022 har ransomware-grupper utpresset ofre for rundt $458.8 millioner, noe som er en nedgang på 40% i forhold til de siste to årene ($765 millioner). I følge data fra Chainalysis kan den drastiske nedgangen i profitt ikke korreleres med færre angrep totalt sett, men heller at ofrene nekter å betale løsepengene. Historisk sett har majoriteten av ofrene endt opp med å betale. I 2022 har dette snudd, siden 59 prosent av ofrene ikke endte opp med å betale løsepengene.

I januar håndterte TSOC 163 alvorlige hendelser i forbindelse med tjenestene Sikkerhetsovervåking og Logganalyse, opp fra 107 i desember. Denne måneden ble flere av våre kunder utsatt for overbevisende phishing-angrep som prøvde å lure fra brukerne innloggingsdetaljer til Microsoft sine tjenester. Angrepene ble heldigvis fort oppdaget og en del brukeres passord ble byttet for sikkerhets skyld. Ellers har vi oppdaget at en del maskiner har vært infisert av bakdørene AsyncRAT og DCrat (RAT - Remote Access Trojan. Det kan lønne seg med en liste over godkjente applikasjoner (hvitelisting) på PCer for å unngå denne typen malware.

Det var 358 bekreftede DDoS-angrep denne måneden, opp fra 212 i januar. 182 av angrepene ble mitigert. Et gjennomsnittlig angrep var på 1.48 Gbps og varte i én time. Det største angrepet observert i denne perioden var på 16 Gbps og varte i 16 minutter. Seks av TSOCs bedriftskunder med tjenesten DDoS-beskyttelse ble utsatt for angrep denne måneden.

Oppsummering av nyhetsbildet innen datasikkerhet for desember 2022

Før jule- og nyttårshelgen var det mange som var bekymret for en reprise av stresset fra de to foregående årene. Desember 2020 ble verden rammet av et svært avansert forsyningskjede-angrep via programvareselskapet Solarwinds. For ett år siden ødela svakheten Log4J julefeiringen for millioner av sikkerhetsfolk. Desember 2022 viste seg heldigvis å bli rolig på datasikkerhetsfronten, både her hjemme og internasjonalt, til tross for at den globale sikkerhetssituasjonen er mer spent enn på lenge.

Dessverre ble to norske bedrifter rammet av ransomware i løpet av måneden. 15. desember ble Stangeland Maskin rammet av ransomware. Hackere krevde millioner av kroner i løsepenger, ifølge Aftenbladet. Leverandører av selskapet ble varslet og hendelsen gikk heldigvis ikke ut over anleggsarbeidet. 19. desember meldte Rec Silicon at de hadde blitt rammet av løsepengevirus, som satte selskapets virtuelle servermiljø ut av drift en kort periode. Alle systemene kom opp igjen, men angriperne klarte dessverre å kopiere ut data fra bedriften før de ble stoppet. Disse stjålne dataene skal delvis ha blitt lagt ut offentlig. 

Passordlagringstjenesten LastPass har i det siste vært rammet av to datainnbrudd. 22. desember opplyste de at inntrengerne hadde kopiert ut data om kundene. Av ukrypterte data er både epost-adresser og hvilke tjenester kundene har lagret passord til. Dette kan brukes til å lage personlig utformede phishing-angrep for å lure fra brukerne passordene sine. Brukernes passord er heldigvis kryptert med den enkelte brukers "hovedpassord". Dersom dette passord er unikt og langt (minst 12 tegn), skal risikoen for at dataene kan dekrypteres være liten. Vi vil uansett anbefale å bytte passord på ekstra viktige tjenester som epost-konto, Apple ID, Google, BankID osv. Bytt også hoved-passord dersom dette ikke er unikt, eller ikke har tilstrekkelig antall tegn.

Flere norske SektorCERT-organisasjoner kom med advarsler mot spredning av ormen Raspberry Robin via USB-enheter i Norge. Ormen har også flere andre måter å spre seg på. Dersom en infisert USB-enhet blir satt inn i en PC, må brukeren manuelt åpne en fil for at infeksjonen skal skje. Brukerne blir imdlertid lurt til å trykke ved hjelp av falske ikoner, fristende filnavn osv. Etter at den får etablert seg på innsiden av et nettverk, blir denne tilgangen typisk videresolgt til andre kriminelle aktører for bruk i industri-spionasje, ransomware osv. Bedrifter bør vurdere å begrense kjøring av filer fra tilfeldige USB-enheter og eventuelt innføre hvitelisting av eksekerbare filer for å beskytte seg mot denne angrepsvektoren.

Det amerikanske justisdepartementet melder at de har arrestert seks personer for å ha drevet flere nettsteder som har tilbydd DDoS-angrep mot betaling. FBI har også beslaglagt 48 Internet-domener der tjenestene har blitt solgt. Denne typen tjenester ("booter"-tjenester) brukes ofte av utpressere. De velger seg ut ofre, utfører DDoS-angrep mot dem og forlanger løsepenger for å avslutte angrepene.

Apple har meldt at de nå vil tilby kryptering av bilder, chat-logger og andre sensitive bruker-data i iCloud. Den nye sikkerhetsfunksjonen ble tilgjengelig for kunder i USA før nyttår, mens resterende land vil få tilgang til tjenesten i løpet av 2023. Det er forventet at det vil komme protester fra myndigheter i forskjellige land sammen med potensielle lovforslag for å stoppe sikkerhetstiltaket. Fram til nå har mange lands myndigheter kunnet få tilgang til en ukryptert backup av Apple-enheter ved hjelp av krav om utlevering av data, noe som nå vil bli umulig

Sikkerhetsfirmaet Hold Security melder at ransomware-grupper i mange tilfeller har problemer med å få betalt. De benytter seg derfor av stadig nye utpressingsmetoder. Ransomware-gruppen Venus har for eksempel truet med å endre e-poster tilhørende høyt profilerte ledere, for å få det til å se ut som om de planlegger innsidehandel. Gruppen truer videre med å publisere disse e-postene dersom det ikke betales en sum løsepenger. En annen gruppe kalt CLOP har begynt å sende infiserte filer utformet til som ultralyd-bilder eller andre medisinske dokumenter. Deretter skaffer de helseforsikring og betalingsbevis for å booke en konsultasjonstime, i håp om at helsepersonell vil gå igjennom de infiserte filene før timen og dermed infisere systemene sine.

Tilgang til bedrifters stjålne e-post-kontoer blir solgt på markedsplasser for cyberkriminelle for så lite som $2. Det israelske cyber-etterretningsselskapet KELA rapporterer at minst 225.000 e-post-kontoer er til salgs på slike markedsplasser. Kontoene blir som regel stjålet ved hjelp av cracking (av stjålne passord-filer), gjetting av passord mot eksponerte tjenester (credential stuffing) eller phishing. De som kjøper kontoene bruker de gjerne til å utføre målrettede phishing-angrep eller som en inngangsport til dypere nettverks-infiltrering med industrispionasje eller ransomware som endelig mål.

I desember håndterte TSOC 107 alvorlige hendelser i forbindelse med tjenestene Sikkerhetsovervåking og Logganalyse, ned fra 124 i november. Denne måneden oppdaget vi blant annet at en USB-minnepinne ble satt inn i en PC til en av våre kunder. Infisering via USB-enheter har hatt en oppblomstring de siste måneden, spesielt fra skadevaren Raspberry Robin. En maskin infisert av malware fra grupperingen TA569/SocGholish ble oppdaget hos en annen kunde. Denne grupperingen har i de siste månedene infisert maskiner ved hjelp av annonser som videresender til nedlasting av malware.

Det var 212 bekreftede DDoS-angrep denne måneden, opp fra 176 i november. 82 av angrepene ble mitigert. Et gjennomsnittlig angrep var på 1.72 Gbps og varte i 2 timer. Det største angrepet observert i denne perioden var på 20.3 Gbps og varte i 33 minutter. Syv av TSOCs bedriftskunder med tjenesten DDoS-beskyttelse ble utsatt for angrep denne måneden.