Oppsummering av nyhetsbildet innen datasikkerhet for januar 2019

Vi håndterte 173 alvorlige saker relatert til Sikkerhetsovervåking i januar, opp fra 131 i desember i fjor. Denne måneden så vi et oppsving i klienter som ble infisert av diverse programvare for å utvinne kryptovaluta.

Det var 487 bekreftede DDoS-angrep denne måneden, opp fra 464 i desember i fjor. 169 av angrepene ble mitigert. Et gjennomsnittlig angrep var på 3 Gbps og varte typisk i 18 minutter. Det største angrepet observert i denne perioden var på 257 Gbps og varte i 13 minutter. Dette angrepet var rettet mot en av våre avdelinger i Asia og bestod av fragmenterte UDP-pakker, DNS- og LDAP-trafikk. Syv av TSOC sine bedriftskunder ble utsatt for angrep denne måneden.

Zerodium har økt sine priser for 0-day svakheter som kan brukes til å kompromittere iPhones og andre meldingstjenester. En zero-click jailbreak-svakhet for iPhone er nå verdt 2 millioner dollar. Det gis 1 million dollar i belønning for svakheter som kan ta over iMessage og WhatsApp. Økningen i utbetalinger kan tyde på at sikkerheten i disse systemene blir stadig bedre.

Norske myndigheter vurder tiltak for å nekte kinesiske Huawei å bygge infrastruktur for 5G-nettet i Norge. Dette på grunn av frykt for spionasje. Norge vil dermed kunne innføre samme restriksjoner som f.eks USA og andre vestlige land.

En ny lov i USA fører til at det blir forbudt for amerikanske selskaper å eksportere til selskaper som bryter amerikanske sanksjoner. Dette har tidligere skjedd med ZTE, men ble trukket tilbake av president Trump. I januar kom det også fram at Huawei, to datterselskaper og finansdirektøren er tiltalt for å ha stjålet forretningshemmeligheter fra T-Mobile og andre amerikanske firmaer.

PST er fortsatt forsiktige med hva de sier om cyberangrepene mot fylkesmenn som ble kjent i romjulen, men sier at det trolig er en statlig aktør som står bak. Flere fylkesmenn ble utsatt for disse angrepene. Det har også kommet fram at ingen av fylkesmennene hadde fått installert en sensor fra NSM for å avdekke angrep mot samfunnskritisk digital infrastruktur. Penger til å installere dette hos samtlige fylkesmenn er nå bevilget.

FireEye slapp en rapport om en bølge med DNS-kapring som har påvirket domener tilhørende myndigheter, telekommunikasjon og internett infrastruktur. FireEye mener at angrepene kan ha iransk opphav. Angriperne fikk først tilgang til login-detaljer hos ofrenes DNS-tilbydere. Formålet med aksjonen var å redirigere nett-trafikk for å stjele enda flere påloggingsdetaljer til forskjellige systemer. Senere i måneden slapp også DHS US-CERT en sikkerhetsbulletin der amerikanske myndigheter ble pålagt å gjennomgå en firepunkts sikkerhetssjekk med bakgrunn i denne hendelsen, innen 10 arbeidsdager.

I desember ble ti ansatte ved Universitetet i Oslo utsatt for et målrettet data­angrep. Fra og med 2019 har regjeringen tildelt Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning, som også eier Uninett, 70 millioner kroner over fire år for å styrke arbeidet med informasjonssikkerhet ved UH-sektoren.

Et nytt verktøy utviklet av en polsk sikkerhetsforsker, kan ved hjelp av realtime-phishing enkelt forbigå tofaktor-innlogging. Verktøyet fungerer som en proxy mellom offeret og den virkelige siden. I en publisert video blir det vist et eksempel der dette kan bli brukt mot en Google-konto. Verktøyet tar også vare på passord som brukeren skriver inn. For å motvirke denne teknikken er en avhengig av fysiske sikkerhetsnøkler, som beviser overfor tjenesten at brukeren er på den samme PCen som den fysiske sikkerhetsnøkkelen er tilkoblet.

Google fikk nylig en bot på 50 millioner euro, rundt 490 millioner kroner, for brudd på GDPR. Boten ble gitt av det franske byrået CNIL, som tilsvarer Datatilsynet i landet. CNIL begrunner boten med at Google gjør det for vanskelig for brukere å få tak i essensiell informasjon, som for eksempel hensikten med datainnsamlingen, hvor lenge data lagres og hvordan de brukes, samt hvilke personlige data som brukes til målrettet annonsering. Facebook undersøkes også for lignende brudd på GDPR.

Europol har sammen med nederlandsk og engelsk politi tatt ned en stor markedsplass for kjøp av DDoS-angrep. Markedsplassen skal ha hatt omlag 150.000 registrerte brukere, og blant kjøperne av slike angrep skal det også befinne seg flere nordmenn, derav flere mindreårige. Informasjon om disse er oversendt Kripos for videre oppfølging.